Vektorer, Onigiri og... grapefruktjuice!?

Wop! I et desperat forsøk på å bli kvitt all norien jeg har (nori = roasted seaweed) Har jeg blitt mer eller mindre hekta på å lage Onigiri. For det meste er de ikke så altfor smakfulle, og jeg bruker helt sikkert feil ris også. Men hei, det er gøy for det om!

Så slik ser de ut.... jeg er ingen mesterformer når det kommer til riskunst, men
trekant-bollene er sånn passe. Også liker jeg ikke å ha nori på før jeg skal spise, for
ellers blir den fuktig og seig... Nori er seige saker, tro meg. Godt smaker det heller
ikke, synes nå jeg... men jeg jobber med den saken.

Det er vanlig å ha fyll i onigiri. Selv om onigiri mest handler om god ris,
tror jeg fyllet er det viktigste for meg... jeg klarer bare ikke plain ris uten noe annet til.

Favorittfyllet mitt så langt er en tunfisk og majones-blanding. Jeg liker det veldig godt!
Men tunfisken har stått i kjøleskapet noen dager, så jeg håper den fremdeles er ok. Hvis ikke får jeg ringe sykebil.

Men siden jeg ikke gadd å kjøre en hel runde med tunfisk og majones, improviserte jeg fyllet til to. (Gud bedre)
Tunfisk, sweet chillisaus og estragon.

Fysj og æsj! Og dette er den største risballen (som nå ligger i en matboks i kjøleskapet)
fylt med. Hva har jeg gjort for å fortjene dette!

Jeg leker vanligvis ikke med maten på denne måten... men du finner nok mye
kulere pyntet onigiri andre steder på nettet. Det er bare å google!

Hva ler du av!?

...
Jeg også har tenkt å dø med et smil
bare vent...

Jeg ville ha noe å drikke. Selvfølgelig valgte jeg det minst gangbare til onigiri...
Jeg mener, ingen i med forstanden i behold velger grapefruktjuice til mat som dette!

Jeg vet ikke om jeg egentlig liker onigiri, men siden jeg fortsetter å lage det, er det vel noe i det... Hvis du har lyst til å lage onigiri selv, finner du en veldig grei oppskrift på Justhungry.com! (men hvis du er som meg bruker du sikkert god tid på å google hvordan man tilbereder risen etc etc...) Det som plager meg mest, er at jeg ikke vet hvordan det skal smake, så jeg spiser nå det jeg lager i god tro på at det er sånn det skal være. Jaja...

I går (eller skal jeg si i natt) var jeg helfascinert av vektorer og linjeløse greier. Så jeg tegnet litt forskjellig, blant annet disse to avatarene til meg og kjæresten min:

Jeg synes de var søte. Også tegnet jeg dette bildet, da, som jeg oppdaterte gårsdagens blogg med:

Disse var laget i photoshop. Men så, vet dere! Gikk jeg løs på illustrator! Og hva kan jeg si.... bildet sier seg selv, sikkert, men jeg tror jeg skal tillate meg en liten sensur, for tegningen er nemlig noe pinlig.

Kjæresten min likte denne, i alle fall. 

Å tegne med kulepenn

Da jeg gikk på ungdomstrinnet på grunnskolen, elsket jeg å tegne med kulepenn. Det var for det meste en veldig krotete affære, men det førte med seg mye bra. Ikke så alt for lenge siden kjøpte jeg meg en god kulepenn. I dag tok jeg den i bruk, og det var bare herlig å la de spontane strekene legge seg utpå.

Jeg begynner med de gamle skissene og tegningene, som jeg har tegnet litt her og der. Nå har jeg også eksperimentert med photoshop for å se om jeg fikk til å fikse litt på bildene... (jeg mangler scanner)

Grexin von Hinkelberg

"Hansu Fureduriku" sier teksten. Dette er Hanz Friedrich Hinkelberg.
Og ja, han er i slekt med Grexin... på et vis.

Det var de gamle. Og så det jeg tegnet i dag! 

En spontan tegning av ei bikkje, som til sist
ikke er så ulik vår hund Lucy. Kanskje den er til minne om henne...

Raymond Geeve - jeg bestemmer meg aldri
for hvordan jeg vil han skal se ut....

Raymond og Keick. Tegningen er kanskje
ubalansert, men som penneskisse uttrykker
den en mulig idé til en tegning.

Og da jeg hadde tegnet ut den skisseboka mi, hev jeg meg over på en annen.

Jeg må si jeg virkelig likte bikkja her.. hirr hirr, Loch Ness-monsteret, du...

Noen ganger tenkt på uttrykket "å bli lappet til"? Det tenkte jeg på i dag.

Ella (Lucy Lucia, den store bikkja), Kamakhir (hvit og sort) og Courtes.(mohawk)
Tegna dette på bussturen fra Tromsø til Høgtun. Det er lenge siden jeg sist tegnet
mine firbente karakterer, merket jeg. :)

Og det var en liten oppdatering fra i dag. Hoho!

EDIT: Inspirert av dette gamle bildet jeg tegnet i jegvetikkenår, hev jeg meg rundt til å leke med vektorer i Photoshop. Bare som en øvelse. Og nå ble jeg kjempeinspirert til å prøve meg på illustrator! (O grusomme skjebne!)

Gammelt og nytt, komplett og uferdig

For ikke så lenge siden fikk jeg PCn min formatert. Og med backuptagningen medfølger selvfølgelig roting og gjensyn med mapper og filer. Jeg har et par småting som jeg har syslet med her og der, i fjor og litt i år. Tenkte jeg kunne vise frem litt av det jeg har.


Giraff

I novembertider har en venninne av meg bursdag. Jeg tenkte jeg skulle male, og spurte derfor hva slags ting hun liker. En fascinasjon for "skalledyr" (skull animals) og lange halser dukket frem. Nå, personlig liker jeg dem ikke for mye, på grunn av alt det ulogiske ved det, på den annen side ser de jo litt artige ut. Så jeg googlet giraffskaller for å se på det - jeg må si, giraffskaller er rare. Men i det minste fikk jeg komme i gang. Jeg vet ikke hvor stor interressen er for prosessbilder, men jeg kan vel inkludere noen for de som eventuelt skulle ønske det.

Julegaver

Til jul lagde jeg også litt småting. 

Denne lille pusekatten malte jeg til en på skolen.

Også malte jeg små esker til typen min, med to dyrefigurer oppi.

Nå har han dem på hylla på rommet sitt, til pynt. Han ble glad for dem.

Ellers hadde jeg, nå husker ikke jeg når, men min tante fylte femti år i fjor. Da reiste mamma og vi alle på besøk, og jeg satt ved stuebordet og tegnet. Tante var aldri nysgjerrig på hva vi tegnet. Men skal si hun ble glad for tegningen! Dessverre er jeg tryggest på å tegne meg selv, så gratulasjonskortet gratulerer og viser hvem det er fra, i stedet for å "ære" bursdagsbarnet og tegne dem. No sir, denslags er ikke jeg det minste trygg på! Men hei, det er alltid gøy å lage spiffe skrifttyper med knalle farger.

Også har vi jo bursdagstegningen til pappa, da. (fotoet er ikke av knall kvalitet, så jeg har derfor skrevet inn teksten på nytt i photoshop) Tusj er virkelig artig å tegne med. Men jeg har leie tendenser til å ikke bli ferdig med tingene jeg begynner på....

For eksempel, som den profesjonelle prioritør jeg er, vet jeg ikke om jeg skal skrive naturfagrapporter eller tegne ferdig disse ufullførte bildene.... Disse tegningene er nye, og er av den grunn ikke ferdige... samtidig som at jeg så vidt har begynt å plukke opp tegnebrettet mitt igjen. Veldig så vidt, i går tegnet jeg denne lille saken... Bare som en øvelse. (Han heter Drakir)

En av mine favorittkarakterer, Raymond,
foran en tilfeldig bakgrunn.

Raymond igjen, våt i håret og i vannet. Lenger
har jeg ikke kommet, for jeg ble spontandistrahert
til å tegne Drakir i photoshop.

Johan Alento.... Jeg vet ikke hva som er feil med
ham her, men jeg håper jeg får ordnet det når jeg
kommer i gang med fargeleggingen.

Disse er de nyeste uferdige tegningene. Jeg burde kanskje skamme meg... men hei, jeg har også... relativt gode nyheter. På skolen arbeider jeg med å skrive en novelle eller et manus til en (forhåpentligvis) kort historie med Johan, Drakir og Shin. Jeg håper den blir bra.... Selv om jeg vil ikke holde mine forhåpninger for høyt oppe i skyene.

Fra venstre: Drakir Marlohov, Johan Alento og Shin... ettellerannet.

Jippi!

Onsdag, 1.Februar fikk jeg brev i posten, fra Bjerkely Folkehøyskole! Jeg har kommet inn på tegneserielinja der! Jeg er så glad! Men ikke bare det, enda en gladnyhet/hendelse dukket frem. Siden tidlig på sommeren 2011, på UKM i Trondheim - har jeg ventet lenge på å få tilbake bildet jeg malte på workshopen der. Jeg har måttet ringe han som er ansvarlig for å levere tilbake bildene, og på onsdag sto lykken meg bi. Jeg ringte, og TILFELDIGVIS skulle fyren innom Buktamo, ikke så langt unna der jeg bor nå. Jeg hadde korøvelse da, men typen min var snill nok til å ta i mot bildene hjemme hos meg. Som jeg har savnet de bildene! Spesielt bildet jeg malte på lerret. En sint vofse malte jeg  - oppgaven var å ta i bruk komplimentærfarger.

Fotoet er ikke av så bra kvalitet. Men endelig har jeg fått tilbake det fordømte bildet! Alt i alt er hunden ganske skjev av utseende, men til å være fra i fjor - på en workshop der vi ikke hadde hele dagen på oss - liker jeg den litt. Hurra!

Selvportrett til UKM

UKM nærmer seg! Og til det har jeg snekret (snarere malt) i hop et selvportrett. Jeg har aldri malt noe seriøst selvportrett tidligere, og dette prosjektet har vært svært lærerikt for meg. For å bli kvitt den kjipe Clas Ohlson-malinga mi, planlegger jeg å lage et annet selvportrett, hovedsaklig i primærfargene. Gud vet hvor det bærer hen... Nuvel, back to topic!

Alle vet hva ungdommens kulturmønstring er for noe, så den delen kan jeg skippe.
Dette er fotoet jeg tok utgangspunkt i:

Merk at bildet er noe lysere enn sluttproduktet, dette på grunn av at referanseprinten ble en del mørkere. Bevisst fra min side, men litt teit å bruke til sammenlikning. Nuvel.

6. Januar 2012: Jeg delte referansen og lerretet i et 4x4 stort "rutenett" (med avlange ruter) for å få mer kontroll på proposjoner og liknende.

 Andre steg: Grovt blokke inn skygger og mørke områder.

 Farger og sånt begynner å finne plassen sin, men et univers unna å være ferdig.

 Rødfargen får sin plass, jeg må innrømme at når det kom til rødt, har jeg komplett mistet kontroll over nesen.

 8. Januar 2012

 14. Januar 2012: Referansebildet må flyttes slik at jeg får slippe til på håret...

 Nesten ferdig - bare håret og en knallrød fyllenese som trenger fiks. Nesen, dessverre, endte som en tapt krig.

 31. Januar 2012 - Etter en lang stund med det uferdige maleriet stående i stua, har jeg omsider sagt meg ferdig. Og ja - jeg er klar over den egentlig alt for røde fargen på kinnet.... men jeg er altså helt rådløs på den. Nå har jeg fytti meg kjempet lenge nok mot rødfarge. Hvem vet - jeg går vel lei det fæle kinnet og gjør noe med det... en gang.

Og der har vi det! Beklagelig nok har jeg ikke gjort så mye denne lange stillestunden, men dette er ett av mine største maleriprosjekter så langt. Og vel, jeg er ikke egentlig så glad i å male. Men hei, hva gjør man ikke for et lite 80x60 cm stort bilde av seg selv...

Etter å ha skrevet dette innlegget, ble jeg så plaget av det smellrøde kinnet... så SURPRISE, enda et foto!

Sayounara!