Grusart - Tegning og illustrasjon

Forrige Fredag var jeg innstilt på å ha en hel halv dag med Norsk med vår høyt elskede Norsklærer. Men før skoledagen rakk å blomstre, fikk jeg uventet nyss om et tegneseriekurs som skulle holdes på høgtun, likesom fjorårets kurs med Flu Hartberg og han andre. TRO  hvem det kunne være denne gangen? Jeg satte to lærere på saken fluksens for å få vite det, og med hver sin tur fikk jeg vite det: Tore Strand Olsen. Jeg kjenner ikke en sjel i området som vet hvem denne karen er, men enhver som leser tegneserier må ha fått med seg Ørnbjørn&Jørn (verdens dummeste tegneserie) én eller annen gang. Skjelvende av iver spurte jeg min kontakt- og norsklærer om jeg kunne få være med på dette kurset i stedet for å norske sammen med mine medelever i 13MKA. Jo, det kunne jeg få lov til. Yess! Spent til beinet entret jeg klasserommet og satte meg, med både A3-blokk og spesiallinjalen klar (de fikk jeg ikke bruk for) - beredt til den kanskje hyggeligste overraskelsen i mitt liv som videregåend

Denne uka har jeg stukket meg på mye rart! Ikke at det sier noen noe, men jeg må si at jeg er glad for å være en naturlig skapning med naturlige følelser og naturlig oppbygning. Ok, jeg er faktisk veldig sær av meg (og beklagelig lat). Typen min fortalte meg at han var forelsket i en som går på design, og lurte på hva han skulle gjøre. "Nei, ikke forlat meg!" - tenker vel de fleste, men hva sier jeg? "Tja, vi kan alltids sette ting på pause så du kan se om du har sjans fniz". Vi har vært sammen i nesten elleve måneder - ti dager unna. Onsdag fant de ut at de skulle prøve å være sammen, og jeg gråt naturlig nok, helt til jeg fikk lagt meg. Da stoppet det plutselig. Jeg vet ikke hva dét var. Fredag var det innflyttingsfest hos Ragnhild Furebotten. Jeg var egentlig ikke invitert, men siden både bror, pappa og kjæresten hans skulle dit, var det uaktuelt at jeg skulle sture for meg selv hjemme. (heldigvis!) Siden jeg er nesten akkurat fylt atten er jeg ikke særlig på å

Når jeg sitter for meg selv og tegner på en tegning av noe slag, en stripe eller hva det skal være, spør jeg meg ofte; "Er det normalt at det tar slik tid?" "Hvor lang tid bruker f.eks Øverli på sine striper?" Et svar har jeg aldri kunnet kalkulere selv, og jeg har heller aldri spurt noen andre. I stedet har jeg fortsatt med å tegne litt her, og litt der. Leke noen dager, ikke gjøre noe som helst andre dager. Nå har jeg vært nesten en måned på ferie - men omsider har jeg kunnet sette meg ned på rommet mitt for å få gjort NOE. ALENTO går det tregt med; jeg arbeider ikke på spreng med historien lenger, og jeg trenger å omforme den veldig, kanskje skrive den helt på nytt. Men nok om det! Hva hadde du gjort om et slikt vesen dukket opp på DIN benk? Gard Helset har vært så utrolig snill og sendt meg et par refills til penseltusjen min. Mot at jeg skulle tegne ham noe fett. Jeg vet ikke hva han synes, men sett bort fra at jeg ble noe uheldig med teipen jeg

Hei og hopp! Først i dag tenkte jeg ut den geniale idé om å bruke denne bloggen til annet enn bare Alento-relatert arbeid. (Ettersom jeg ikke har tiden til å jobbe med hele greia straight) I går var en dag jeg satt ganske alene, tok meg ikke til stort annet enn å sitte i sofaen. Se på TV? Nei, TV har jeg ikke. Men med PC ved siden av meg satte jeg meg ned for å øvekjøre videre med min høyt elskede penseltusj ♥ Ninja-LL Siden jeg trengte mer øvelse på bruk av sort, tenkte jeg å portrettere min høyt elskede Crappies-karakter LL - i sitt høyt elskede Ninja-kostyme.  Eksperimentet var vellykket og henger nå til pynt på veggen min ☺ Videre har jeg prøvd meg på litt forskjellig, og bildene er av beklagelig variabel kvalitet - nuvel. Karikaturaktig tegning av pappa! Hvorfor er dette bildet lastet sidelengs. Tatchu LL slik hun egentlig er! Farger! Testobjektene før laminering Testobjektene etterpå! Alt jeg tegnet var i hovedsak tiltenkt å laminer

Ja det var lenge siden! Det sier seg selv med min mangel på engasjement og deltakelse i denne bloggen at ALENTO ligger på is. Dette fordi hovedhensikten med det prosjektet er, ikke bare å utfordre meg selv, men også å lage et bidrag til UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Prosjektet har etter hvert vist seg å være overveldende, og så snart som jeg har kladdet ferdig hele historien vil jeg begynne å kutte og bearbeide selve historien. - Tungvint, jeg vet, men dette snegleprosjektet er noe jeg trenger god tid til å få jobbet med (og skolearbeid hjelper IKKE). Så, ettersom jeg begynte å innse hvor umulig denne oppgaven ville bli å få ferdig i tide, satte jeg i gang et nødprosjekt for å ha noe å bidra med på mønstringen. For meg er deltagelse på UKM en tradisjon, og det har det vært siden jeg var elleve. Jeg skal ikke gå inn på hva UKM er og går ut på, men i basisen er det tre ledd: Lokalmønstring, Fylkesmønstring, og Landsmønstringen som foregår i Trondheim. Jeg har gått videre i Finnm

Ja, da var vi godt i gang med det nye året, og med det følger både nye muligheter, og nye oppgaver. For mange har skolen startet, men for min del har jeg fortsatt en begravelse å møte opp på før jeg går inn i det nye skoleåret. Til nå har jeg kladdet 45 sider av historien min. Jeg er så å si kun en tredjedel på vei, men jeg føler allerede at jeg er godt i gang med historien. Dog, der er et problem. I all min hast med å komponere og sette sammen historien, har jeg fremdeles ikke fått tilbakemeldinger som kan fortelle meg om det er en god historie eller ikke. I følge min mor, litt i overkant mye banning enn nødvendig (dialogen må bearbeides). Men jeg, som kjenner historien ut og inn, kan ikke se om detaljene (i handlingen) kommer tydelig nok frem og om historien fortelles på en god måte. Det jeg krever av den som eventuelt melder seg, er først og fremst raske tilbakemeldinger; jeg regner med å ha deadline på alt til kanskje midten av februar, hvis jeg er heldig (kort sagt; jeg er