Å tenke

Inntil kanskje inntredelsen av min 20-årsdag, har jeg strevd med å finne ut hva jeg egentlig mener om både det ene og det andre. Mange vil nok tenke at 20 år er lang tid å gå uten å kjenne seg godt nok til å vite hva en mener - og jeg er helt enig! Sannheten ligger i at interessen min for å både lære og tenke oppigjennom har vært fraværende i det gjeldende øyeblikket, for så å dukke opp årevis etterpå. De siste årene har jeg sagt til meg selv at "jeg må bli bedre til å tenke" - vekke bevisstheten litt, og finne ut hva jeg mener. Tenking i seg selv er noe som faller naturlig for de fleste. En strøm av tanker og raske slutninger er kvikt nok overstått. Hva meg angår, er det som om jeg sakte må varme opp maskineriet, skuffe og hive på kull for å få damptankene til å trille. Og tankene er som luft - ikke engang normale samtaler går uten oppstykkede setninger - som om jeg skulle vært en streamet podcast med dårlig nettforbindelse. Kanskje dårlig hjerneforbindelse... En t