Grusart - Tegning og illustrasjon

Forrige Fredag var jeg innstilt på å ha en hel halv dag med Norsk med vår høyt elskede Norsklærer. Men før skoledagen rakk å blomstre, fikk jeg uventet nyss om et tegneseriekurs som skulle holdes på høgtun, likesom fjorårets kurs med Flu Hartberg og han andre. TRO  hvem det kunne være denne gangen? Jeg satte to lærere på saken fluksens for å få vite det, og med hver sin tur fikk jeg vite det: Tore Strand Olsen. Jeg kjenner ikke en sjel i området som vet hvem denne karen er, men enhver som leser tegneserier må ha fått med seg Ørnbjørn&Jørn (verdens dummeste tegneserie) én eller annen gang. Skjelvende av iver spurte jeg min kontakt- og norsklærer om jeg kunne få være med på dette kurset i stedet for å norske sammen med mine medelever i 13MKA. Jo, det kunne jeg få lov til. Yess! Spent til beinet entret jeg klasserommet og satte meg, med både A3-blokk og spesiallinjalen klar (de fikk jeg ikke bruk for) - beredt til den kanskje hyggeligste overraskelsen i mitt liv som videregåend

Denne uka har jeg stukket meg på mye rart! Ikke at det sier noen noe, men jeg må si at jeg er glad for å være en naturlig skapning med naturlige følelser og naturlig oppbygning. Ok, jeg er faktisk veldig sær av meg (og beklagelig lat). Typen min fortalte meg at han var forelsket i en som går på design, og lurte på hva han skulle gjøre. "Nei, ikke forlat meg!" - tenker vel de fleste, men hva sier jeg? "Tja, vi kan alltids sette ting på pause så du kan se om du har sjans fniz". Vi har vært sammen i nesten elleve måneder - ti dager unna. Onsdag fant de ut at de skulle prøve å være sammen, og jeg gråt naturlig nok, helt til jeg fikk lagt meg. Da stoppet det plutselig. Jeg vet ikke hva dét var. Fredag var det innflyttingsfest hos Ragnhild Furebotten. Jeg var egentlig ikke invitert, men siden både bror, pappa og kjæresten hans skulle dit, var det uaktuelt at jeg skulle sture for meg selv hjemme. (heldigvis!) Siden jeg er nesten akkurat fylt atten er jeg ikke særlig på å