Tusj og blekk og teststriper og sånt

Når jeg sitter for meg selv og tegner på en tegning av noe slag, en stripe eller hva det skal være, spør jeg meg ofte;
"Er det normalt at det tar slik tid?" "Hvor lang tid bruker f.eks Øverli på sine striper?"

Et svar har jeg aldri kunnet kalkulere selv, og jeg har heller aldri spurt noen andre. I stedet har jeg fortsatt med å tegne litt her, og litt der. Leke noen dager, ikke gjøre noe som helst andre dager.

Nå har jeg vært nesten en måned på ferie - men omsider har jeg kunnet sette meg ned på rommet mitt for å få gjort NOE.

ALENTO går det tregt med; jeg arbeider ikke på spreng med historien lenger, og jeg trenger å omforme den veldig, kanskje skrive den helt på nytt. Men nok om det!

Hva hadde du gjort om et slikt vesen
dukket opp på DIN benk?

Gard Helset har vært så utrolig snill og sendt meg et par refills til penseltusjen min. Mot at jeg skulle tegne ham noe fett. Jeg vet ikke hva han synes, men sett bort fra at jeg ble noe uheldig med teipen jeg brukte, ble det ganske ok. Jeg er overrasket over at scanneren tok med gullfargene i bildet.

Falks T-skjorte ble litt vel kort, men annet enn det tror jeg at jeg har fått det meste riktig. Vi får se hva Helset selv synes om det etterpå.

Ellers har det stått stille med alle slags langtidsprosjekter. Men jeg har tøyset rundt og testet blekk og litt forskjellig.

Lagde sushi her forleden. I mangel på
fisk satset jeg heller på agurk og
kremost. Funket kjempefint, for jeg
spiste opp alt sammen uten magesjau!

Denne ble tegnet for en stund siden.
Jeg testet ut både penseltusjen min, samt gullfarget og rødt blekk! Ganske moro, var det. Selv om selve bildet er intetsigende og snarere creepy. Men hei, fyr med hatt! Det står det respekt i!

Jeg er veldig glad i typen min. Denne tegningen er noe jeg lagde når vi først ble sammen, men jeg fargela den ikke før måneder etterpå. I dag har jeg den hengende på oppslagstavla mi, hvor det ikke henger så mye annet.

Det morsomme er at jeg aldri klarer å tegne andre frisyrer enn min egen riktig. Jeg øver på saken, men kort hår er virkelig noe for seg selv.

Og så en tilfeldig teststripe med Ella og Tatti!

Testside på A4, bare for å se hvordan det gikk. Det var smålig tungt, og for smått til å være komfortabelt for meg. Problemet er at jeg fremdeles mangler en A3-scanner. Jeg planlegger å skaffe en, men trenger først penger. Har blitt anbefalt en Mustek flatbed scanner - som burde fungere fint. Nå har skolen i tillegg innført noe teite greier på skolescanneren slik at jeg ikke kan gjøre det der. Troms fylke! Grr!

Denne tegningen er den nyeste ferdige. Jeg husker ikke hva jeg har tegnet ferdig sist før den, men anyhow. Det var behov for øvelse, og det er det fremdeles.

Det eneste jeg skulle ønske jeg kunne endret skikkelig på, er de defekte skruene oppe til venstre; jeg tegnet først direkte med penseltusjen, noen skikkelig skjeve og stygge skruer. Dårlig trekk, det trenger ingen å fortelle meg...

Så jeg gjorde det jeg kunne, og skisset en finere skrue jeg senere tracet med lysbord. De to fine skruene i bildet er tegnet av samme skisse, bare for å gjøre ting enkelt. SOM JEG ELSKER pappas lysbord!
Jeg håper dog at rosatusjen min har overlevd denne harde jobben. Den har ikke fått mye fred i dette bildet, og det har vært hardt og langvarig arbeid.

Og dette er en del av neste tegning jeg arbeider med. Jeg er overrasket over at jeg fant inspirasjon til noe slikt, og innser at å være "inspirert", er definisjonen på en sinnstilstand man noen ganger må entre på egenhånd, uten særlig til impulser.

Jeg har ikke linjert bildet ennå. Men til skissene bruker jeg tynne ark fra rableblokka mi, og nå planlegger jeg å linjere via lysbord, over på et enda tynnere, men bleedproof (blødningssikkert?) A3-papir.

Til tross for at alt ligger klart til linjering, mangler jeg fremdeles tusjfarger som egner seg til enkelte av bildeområdene. Så jeg har derfor ikke stresset med å få det gjort. Men jeg vurderer fremdeles, hva jeg skal bruke, om jeg går for en vanlig penn denne gangen, eller om jeg begir meg ut på enda en reise med penseltusjen.

Men HER har jeg noe faktisk arbeid som jeg gjerne vil dele!

Jeg har en slags selvbiografisk serie på Nettserier.no, som ikke er

det helt store, men jeg har veldig lyst til å gjøre noe skikkelig med den.

Sånn halvveis, i hvert fall. Min far humret i det minste til disse separate stripene!

Og det var alt jeg hadde for nå. Oppdateringer er ikke av høy kvantitet, men jeg håper i det minste at de som tar seg tid til å kikke på dem er fornøyd med innholdet. Om det finnes kritikk eller tilbakemelding er jeg sjeleglad for å høre!

Over og ut!

Lamineringsfolie og penseltusjer

Hei og hopp!
Først i dag tenkte jeg ut den geniale idé om å bruke denne bloggen til annet enn bare Alento-relatert arbeid. (Ettersom jeg ikke har tiden til å jobbe med hele greia straight)

I går var en dag jeg satt ganske alene, tok meg ikke til stort annet enn å sitte i sofaen. Se på TV? Nei, TV har jeg ikke. Men med PC ved siden av meg satte jeg meg ned for å øvekjøre videre med min høyt elskede penseltusj ♥

Ninja-LL
Siden jeg trengte mer øvelse på bruk av sort, tenkte jeg å portrettere min høyt elskede Crappies-karakter LL - i sitt høyt elskede Ninja-kostyme.

 Eksperimentet var vellykket og henger nå til pynt på veggen min ☺



Videre har jeg prøvd meg på litt forskjellig, og bildene er av beklagelig variabel kvalitet - nuvel.

Karikaturaktig tegning av pappa!

Hvorfor er dette bildet lastet sidelengs.

Tatchu

LL slik hun egentlig er!

Farger!

Testobjektene før laminering

Testobjektene etterpå!

Alt jeg tegnet var i hovedsak tiltenkt å lamineres, men så langt har jeg ikke kommet. Jeg måtte teste litt fram og tilbake og se hvilke tusjer som så bra ut, om papiret ga ufin tekstur og så videre. Men det var gøy!

De er ikke store. Først etterpå kom jeg på at jeg ikke aner hva de kan brukes til, like, i det hele tatt.
Kanskje som nøkkelringdekor?

Jeg har en del lamineringsfolie(?) liggende, men har lite peiling på hva jeg skal gjøre med det. Jeg kan selvfølgelig lage ting som dette, men... hva kan det brukes til?

Avsporing: ROMLE, min første tresider

Ja det var lenge siden!
Det sier seg selv med min mangel på engasjement og deltakelse i denne bloggen at ALENTO ligger på is. Dette fordi hovedhensikten med det prosjektet er, ikke bare å utfordre meg selv, men også å lage et bidrag til UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Prosjektet har etter hvert vist seg å være overveldende, og så snart som jeg har kladdet ferdig hele historien vil jeg begynne å kutte og bearbeide selve historien. - Tungvint, jeg vet, men dette snegleprosjektet er noe jeg trenger god tid til å få jobbet med (og skolearbeid hjelper IKKE).

Så, ettersom jeg begynte å innse hvor umulig denne oppgaven ville bli å få ferdig i tide, satte jeg i gang et nødprosjekt for å ha noe å bidra med på mønstringen. For meg er deltagelse på UKM en tradisjon, og det har det vært siden jeg var elleve.

Jeg skal ikke gå inn på hva UKM er og går ut på, men i basisen er det tre ledd: Lokalmønstring, Fylkesmønstring, og Landsmønstringen som foregår i Trondheim. Jeg har gått videre i Finnmark et par ganger, og i Troms har jeg gått videre to ganger. I 2008 gikk jeg videre til Landsmønstringen med min animasjonsfilm, Arne.


Merk at jeg ikke lenger benytter meg av denne youtube-kontoen (Lineasirentri) - men jeg ser heller ikke hensikten med å laste opp videoen på nytt på min nyere konto (Tatchudorf).

Landsmønstringa 2008 var supermorsom, og supersosial og generelt bare super. Jeg traff et tonn nye folk og det hele var bare fantastisk. Og helt siden dette har mitt mål vært å komme meg tilbake dit.

Jeg har ikke vært lenger enn til fylkesmønstringa siden da, og i år bar det igjen til Finnsnes på fylkesmønstring i Troms. UKM 2011 deltok jeg med mitt første Tresidersprosjekt av en tegneserie, ROMLE.
Uten videre ralahblah, ta en titt på den:

En uke eller to tilbake hadde vi Flu Hartberg og... Han andre på besøk på Høgtun. Det var både interessant og lærerikt, så vel som inspirerende. Jeg vurderer å sende denne ROMLE-tresideren til nemi eller et eller annet annet blad og se om det kommer inn, men før den tid burde jeg ta meg tiden til å skyggelegge serien sikkelig (mangelen er litt vel iøyenfallende etter min smak - men treg pc + farlig nær deadline går sjelden i hop)

Og med den bærer det videre til Finnsnes på fylkesmønstring.

Person som kan titte på kladden søkes!

Ja, da var vi godt i gang med det nye året, og med det følger både nye muligheter, og nye oppgaver. For mange har skolen startet, men for min del har jeg fortsatt en begravelse å møte opp på før jeg går inn i det nye skoleåret.

Til nå har jeg kladdet 45 sider av historien min. Jeg er så å si kun en tredjedel på vei, men jeg føler allerede at jeg er godt i gang med historien. Dog, der er et problem.
I all min hast med å komponere og sette sammen historien, har jeg fremdeles ikke fått tilbakemeldinger som kan fortelle meg om det er en god historie eller ikke. I følge min mor, litt i overkant mye banning enn nødvendig (dialogen må bearbeides). Men jeg, som kjenner historien ut og inn, kan ikke se om detaljene (i handlingen) kommer tydelig nok frem og om historien fortelles på en god måte.

Det jeg krever av den som eventuelt melder seg, er først og fremst raske tilbakemeldinger; jeg regner med å ha deadline på alt til kanskje midten av februar, hvis jeg er heldig (kort sagt; jeg er allerede død) - derfor ønsker jeg noen til å kikke på kladden min så fort den er ferdig.

Jeg er usikker på hvordan jeg kan forklare det, men kort og godt er dette et slags homodrama uten noen veldig forstyrrende scener; Hovedpersonen, Johan Alento er et nokså høyt respektert medlem av en bevegelse som langsomt hiver etter verdensdominans. Dog, det er ikke han alene som står for sin suksess; en skygge ved navn Raphael har også en finger med i spillet. Når Johans mer eller mindre ubehagelige fortid en dag innhenter ham, i midten av et helt annet problem, oppstår komplikasjoner. Da han for sju år siden rømte fra sin daværende kjæreste, Jan, regnet han ikke med at han ville lete etter ham. Nå er han her, og Johan kan ikke lenger stikke av på grunn av bevegelsens reglement: Ingen melder seg ut av Shonheiene - i live.

Hvorvidt denne beskrivelsen passer har jeg dessverre ikke for god tid til å vurdere - men dette (vil jeg tro) er en relativt passende tekst som like gjerne kunne stått på baksiden av ei bok.
...Eller noe sånt.

Tilbakemeldinger/kritikker jeg vil dra nytte av:
- Dialog (der har vi alltid et forbedringspotensiale)
- Utsnitt på tegningene
- Bruk av ruter; kunne brukt flere/færre ruter for å forsterke inntrykket

Detaljer om kladden:
De første sidene kan være litt vriene å lese ettersom tre av dem er omtrentlig ferdigkomponert, etterfulgt av sider kladdet på linjert ark. Alt er håndskrift av (ganske) varierende lesbarhet. Rundt halvveis tar jeg meg sammen og skriver i FINE, LESELIGE BOKSTAVER HELE VEIEN.
...STORT SETT.

Så - er du interessert i å bidra og opptre som min støttespiller i dette drepende prosjektet? Ta kontakt! Du finner emailen min på min profil.

Og med det vil jeg ønske alle sammen et godt nytt år! Her, ta en Slup.

Alento - I full kladd!

Hei og hopp! I manus- og kladdefasen har jeg lenge tenkt på hvor lite det er jeg kan vise av arbeidet mitt uten å spoile fullstendig. Men for de interesserte; frykt ikke. Her får dere en smakebit!

Venstre del av bildet er kappet av - takk scanneren for det. Men hei, her ser dere i hvert fall hvordan kladden ser ut så langt!

Mens jeg tålmodig venter på at Tore Strand Olsens tegneseriekurs skal finne sin fortsettelse, kladder jeg min vei gjennom historien min, i tillegg til å skrive videre på manuset. Nå har kladden nådd enden av manuset så langt, så i helga blir det vel en del skriving.

Jeg forsøkte å love meg selv å la tegneserien ligge i jula, men det funket ikke så bra. Nei, faktisk har jeg allerede kladdet side 22 også - denne historien blir nok litt lang, tror jeg. Av hva tegneseriekurset forteller, er det best for nybegynnere (som meg) å tegne énsidere først. Opptil flere. Og hva gjør jeg? Lager samme ensideren to ganger og hiver meg på et storprosjekt. Hva i helv--
Uansett, kladdet side 22 på skolen i dag, følte for å scanne den før jeg hev den i ART SAFE-mappa mi (hvor den ville vært passe umulig å få scannet) - så her - et forvirrende utdrag av alento-kladden!

Tenkte først jeg skulle ta meg tiden til å photoshoppe inn leselig tekst, men fant ut at den som vil vite hva som foregår får ta til takke med pyntelig slurvete håndskrift!
Jeg kladder med tusj, fordi jeg trenger å tegne kladden så "fort" som mulig; blyant funker fett, men etter hvert som jeg glir lengre inn i det har jeg tendensen til å ikke si meg fornøyd med ruta, overdetaljere og forelske meg i kladden (og dermed hate meg selv når jeg skal hive meg på the real shit) Det eneste jeg lurer på nå er egentlig om jeg gjør dette riktig. Men det kan en vel aldri være sikker på...

I samtiden er jeg smålig inspirert til å lage en liten julekalender med stripeserien min "The Crappies" - selv om jeg er snart to uker i etterkant. Burde jeg?

Verktøy! ...Verktøy!?

Akk, hvilket hav av muligheter for teknikker og utstyr for en tegneserie. Selv om jeg kun er på manus/kladdestadiet (og som jeg kommer til å være i god tid framover) tenker jeg ganske mye på hvilket utstyr jeg skal bruke når jeg begynner på the actual shit.

Men å finne ut av det? Nei, lett skal det ikke være. Jeg har prøvd ut et par småting bare for å lett eksperimentere. Foreløpig har jeg ikke så mye igjen av det jeg vanligvis bruker (som er veldig rart, fordi jeg bruker mye av utstyret mitt veldig lite), men jeg foretok en test for å sjekke hva jeg synes er mest behagelig å bruke kontra hva som ser best ut.

Dette er kandidatene.
1. Pilot G-TEC-C4 (0.4-gelépenn)
2. Pentel GFKP Penseltusj
3. Letraset 05 "fine liner"
4. Kuretake Writer twin-tusj
     a) Fine, 0.5 mm
     b) Bold 1.2 mm

#1 er min store forelskelse, jeg planlegger å kjøpe flere av den når jeg returnerer til Honningsvåg til jul. Dette er også den jeg er mest komfortabel å bruke, siden den tegner så lett.

#2 Er jeg ikke helt bestevenn med. Jeg er bevisst på at penseltusj er en kul greie, og at folk som Frode Øverli bruker den greia, men jeg får liksom ikke til å bruke den riktig. Det synes kanskje på eksempelet under.

#3 Haaaaater jeg, så å si. Ikke for at den er dårlig eller noe, for all del, det er en bra tusj, men den har en ufattelig irriterende tørketid, i tillegg til at den gikk lekk i løpet av en flytur i sommer, så jeg blir sort på fingrene når jeg bruker den. Selv om den kjennes tørr og ikke smitter av når jeg tar på linjene for å sjekke, er den nesten garantert til å gnis utover når jeg bringer frem viskelæret.

#4 A og B har vært mine favoritter sammen med #1. Den tykke enden fungerer flott til utfylling av områder, mens den tynne funker fett til linjer og slikt.

Dog, alle disse tusjene har en tragisk ting til felles; De er nesten tomme
#1 har det bra, men jeg er tom for refills til #2, #3 er jeg usikker på om jeg vil kjøpe igjen og #4 fikk jeg tak i i kristiansand, som er et lite stykke lenger unna enn jeg skulle ønske. Klart, jeg kan alltids kikke rundt i byen eller noe, men da må man komme seg dit først, og gjerne ha litt penger. Så jeg får se det an, antar jeg. Men det kan ikke vente for lenge, jeg har dårlig tid nok som det er, og tentamenstiden hjelper ikke til.

Her har jeg testet de fem alternativene. Som sagt er jeg mest komfortabel med å bruke den tynneste tynne, #1, men har fått tilbakemeldinger på at streken virker daff og død. Jeg kan til dels si meg enig.
Og, vel, selv om jeg ikke er noe god på å bruke det (ennå), synes jeg personlig at penseltusjen kommer best ut visuelt. De andre prøvene er ikke spesielt fine, så det står vel egentlig mellom #1 og #2.

Enn så dårlig jeg er til å kombinere, er det fristende å foreta en liten kombinasjon mellom de to, hvor pennen eventuelt kan brukes til de minste detaljene. Spesielt siden penseltusjen min har for vane å buste seg til på pur jævelskap - det kan være den trenger vask, hva vet jeg.


Noen som har et tips eller to til en stakkars pike i nord?