Finne en stil

Det er omtrent en måned siden jeg begynte å planlegge min nye tisider, men med mye å gjøre på studiene, har det blitt lite syssel med fritidsprosjekter.


Forrige uke ble vi kurset i AfterEffects, hvor vi ble introdusert til effekter, lettere redigering, og digital cutout. Mesteparten av klassen min, meg selv inkludert, er mer fan av den tradisjonelle tegnede 2D-animasjonen hvor du tegner hvert bilde. Men å dra rundt på ei digital papirdokke hadde også sin sjarm, skal jeg innrømme. Hadde jeg bare lagd ei dokke jeg likte bedre. Men vi lærte av å fomle i programmet, så klage skal jeg ikke.


På en måte skulle jeg ønske jeg hadde mer tid til overs for tegneserier og egne prosjekter, men på den annen side blir jeg aldri ferdig med å måtte minne meg selv på hvorfor jeg driver med disse tingene - så det er kanskje like greit at jeg ikke får all tiden jeg vil ha.

Mitt spørsmål her er altså stil. Hvilken stil skal tegneserien min ha? Det jeg helst vil ha, er en stilisert stil, uten at karakterene mister sine karakteristiske former. Både for at det skal være enkelt for meg å tegne, og fornøyelig å se på, uten at det skal bli så "realistisk" at det tas alvorlig. Samtidig må ikke stilen bli så forenklet at det hemmer karakterene.


Det var nemlig tidlig at jeg bestemte meg for at "Jeg skal lære meg å tegne realistisk før jeg for alvor begynner med tegneserier!" (Tilbake i tiden da jeg ikke hadde tenkt på animasjon, og ambisjonene ikke reiste seg langt over Everest) - Hva dette har gitt meg, er verdifulle kunnskaper om anatomi og et relativt godt øye for form innen tegning. Selv om jeg ikke er godt nok "inntegnet" til å sette figurene i spennende, dynamiske positurer på frihånd etter de standarder jeg ønsker meg, har jeg teorien inne. Jeg trenger bare erfaringen. Og min erfaring er på begge sider av skalaen - men ikke på midten.
Hvordan skal jeg klare å holde på de interessante formene, samtidig som jeg balanserer karakterenes kompleksitet til det som er best passende for hver av dem? Blir det for realistisk, blir formene kjedelige. Gjøres det for enkelt, mister karakterene sine individuelle særpreg. Dilemma. Prøv-og-feil-metoden neste!


Lepper
Lenge har det vært et spørsmål for meg, hvorvidt jeg skal definere munnpartiet. Jeg har tilvent meg å tegne de ekstra kurvene som kreves når man ser karakterer i profil - men forfra fungerer det ikke like godt, når karakteren ikke er skyggelagt. Dessuten, ved å tenke meg "realistiske" 3D-former i 2D, blir resultatet ofte det som blir beskrevet som "uncanny" - som når du har tegnet linjer direkte av et foto av en person. (Det ser helt forferdelig ut når du ser linjene uten farge og skygger)


Her til venstre har jeg et eksempel av Drakir i en tilnærmet semirealistisk stil; han taper på å fremstilles for realistisk, for han mister den fornøyelig kvasse haka si slik jeg liker å tegne den. Samme med håret. Jeg vil liksom ha denne karakteristiske schwongen på det. Dessuten er en tegning som dette alt for kompleks til å foretrekke fra min side. Merk også hvordan nesa og munnpartiet blir temmelig rotete, og fra kinnbenet til haka sørger indre strukturer for at streken blir "klumpete".

Til høyre er et forsøk med relativt realistiske trekk også, men munnen har blitt forenklet til å droppe leppene. Først i går testet jeg dette, og jeg må si at til tegneserier føler jeg at dette blir det fineste. Jeg tenker på hvordan de gjorde det i Pixars The Incredibles, der de som "trenger det" (kvinnfolk og denslags) har definerte lepper, mens de fleste mannlige karakterene omtrent kun har disse skarpe kantene.



Jeg forsøkte meg bare kjapt på en sammenlikning av munnvarianter for Drakir. Jeg vet ikke med dere, men jeg merker med en gang en slags begrensning når jeg tegner lepper som i eksempelet til venstre. Sett bort fra at akkurat denne Drakiren ikke var fullstendig vellykket, får jeg bedre vibber av de to til høyre. Jeg tror at akkurat denne forenklingen kan styrke uttrykket. 
Det kommer naturligvis an på karakteren det gjelder, men på for eksempel Johan kan en forenkling bli et godt trekk. 
Dette er noe jeg skal fortsette å eksperimentere med, så fremt jeg rekker.








Hender
Jeg blir stadig fortalt at jeg må bli bedre på hender, og jeg er så visst ikke uenig. I å tegne hender jeg er ikke akkurat stø på hånden (hø hø) - men jeg vil svært gjerne stilisere hender samtidig som jeg beholder karakteristiske former - slik at det i hvert fall ser ut som jeg har peiling. Tegningen av Johan her er et ganske godt eksempel på måter å ikke få det riktig; jeg er fornøyd med underarmene her, men det merkes utrolig godt at det er noe som ikke stemmer med hendene. De ser ut som de skulle vært tegnet av et fotografi, og gir denne litt ekle, "uncanny" følelsen. Og det er jo ikke det jeg er ute etter... Tegningen er altså en stilkrise i praksis. Dette er ikke Johan slik jeg vil fremstille ham (selv om jeg koste meg med å tegne), så jeg må jobbe mye mer med kanskje personligheten og hele historien hans for å finne bedre ut hvem han er. Kanskje da kan jeg bli helt sikker på hvordan han skal se ut. Han, Shin og Drakir, og hele resten av hurven som tilhører Hirnagard, dette fiktive universet jeg holder så kjært.


Kommentarer

  1. Veldig interessant innlegg. Det å finne sin stil er alltid et relevant tema, for alle som driver med kreative yrker. Jeg tror det finnes mange kreative folk (illustratører) som ikke kan tegne realistisk at all, men holder seg til sin simple strek. Det er jo mange grunner, noen føler ikke for å tegne realistisk, for det finnes nok av folk allerede som gjør det etc. Grunnene er mange, men personlig, syntes jeg det er kult å kunne tegne realistisk og derfor kunne velge å tegne simpelt versus realistisk. Ah lang kommentar, skulle si jeg liker innlegget ditt :) There! Stay strong!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig! Det er sant at mange holder seg til stilen som alt har funnet dem, og for flere kjente illustratører funker det. Men jeg ser også mange som prøver å finne en stil som krever kjennskap til anatomi, uten å ha det fjerneste begrep på form - og det er vel mer disse jeg tenker på. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det, men det ble skrevet noe som så; Ikke let etter stilen - stilen finner deg! For meg har det vært en motiverende tanke - det gjelder å bruke øya, og kose seg med det man gjør. :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg