Motivasjonelt lavmål

Forrige uke nådde jeg bånn på motivasjonen til å gjøre alt som skulle gjøres. Jeg kunne ikke konsentrere meg om cutout-prosjektet, fordi jeg tenkte på oppdrag jeg har sagt ja til, tegneserier jeg må lage, fritidsprosjekter jeg vil gjøre ting på osv osv. Det må ha vært et underholdende patetisk syn - jeg var helt dau! Dermed sporet jeg og ei anna av med å finne en litt vanskelig leselig kortstokk og spilte en runde med "Hei, knekt" - et enkelt spill jeg ikke har vært borti før.

Avsporingen ble en fryd da et dronningkort dukket opp og vi begge var alt for flirende til å klare å plystre. Men å nå lavmål er greit. Man kan ikke være på topp hele tiden, og det er viktig å huske når man når bånn. Siden kom jeg meg opp igjen og fikk klippet flesteparten av figurene jeg skal bruke til oppgaven vår! Og med det var jeg halvveis - men fremdeles ikke klar til å knipse i dag. Men det er greit.

Jeg har ikke fått gjort noe mer på 3D-modellen, da jeg plutselig dobbeltklikket på ett eller annet som ikke lot seg angre med Ctrl + Z - det splittet opp hele modellen min.

Det hele gikk så fort at jeg ikke aner hva jeg kom borti, det eneste jeg veit er at jeg dobbeltklikka midt i vinduet - menyer jeg ikke rakk å lese dukka opp og forsvant, og plutselig ble hele tingen ødelagt.
3D er for meg en gåte... Hvis noen har peiling vil jeg gjerne vite hva som kan ha vært årsaken til dette!


Jeg merker at det er en stor utfordring å skille mellom fritid og skole - og mangelen på noe skarpt skille mellom både omgivelsene og gjøremål får de to til å smelte sammen litt. Med det sliter jeg med å få en god struktur på gjøremål jeg setter meg - Ukentlige tegneserier, skolearbeid, tegneoppdrag... To av dem er arbeid, to bør gjøres etter skoletid, og alle tre føles som arbeid. Ting som å utforske 3D-modellering, videreutvikle univers og andre tegneserier, og å slappe av (noe jeg gjør alt for lite) går innen fritid. Uten å ha satt meg et klart skille på hva som gjøres når mister jeg raskt oversikten - og motivasjonen forsvinner dertil. Jeg trenger å ha orden på sakene for å utfolde meg - det er som et rotete rom (som jeg for tiden også har); det blir umulig å jobbe.

Folk er riktignok forskjellige; noen trenger å ha det rotete, noen må ha det hjemmekoselig, og andre må ha det ryddig. Jeg faller innen sistnevnte, men fy flate er det plagsomt! Dette er hva tretten års strukturert skolegang har gjort med meg.

Med det skal jeg forsøke å sette meg en bedre struktur på hverdagen (Haha... ha.) og se om det hjelper. Alt føles mye morsommere når en ikke gjør noe fordi en føler en må, og det er langt lettere å få ting gjort hvis man kategoriserer dem til bestemte tider på døgnet.

Innbiller jeg meg.

UKM Fylkesmønstring Troms

Da er det helg, og etter en evig-kjør-skoleuke er det på tide med en evig-kulturelt-mas-og-obligatorisk-oppmøte-eventuelt-også-litt-sosiale-aktiviteter-helg. Det er på tide med fylkesmønstring i Troms! For de som har sett tidligere blogginnlegg, er det ingen hemmelighet hva jeg deltar med.

Jeg er skikkelig spent på hvordan det kommer til å gå! Jeg var sikker på å komme videre til fylkesmønstringen, men om jeg kvalifiserer til landsmønstringen, må jeg vente til søndag for å vite! SPENT!

Men selv om jeg er fornøyd med dette bildet, har jeg lyst til å prøve å lage et nytt selvportrett. Så egosentrisk jeg er!

Jeg drar om ikke så lenge... det har vært påske, og jeg har litt dårlig samvittighet for å ikke ha postet noe nytt... men jeg kan vise et par itte bitte småting jeg har soset med:

 Jeg fikk stumpen min i gang til å få sendt en julegave til min kusine i kristiansand! 

Og jeg fikk anledningen til å tegne med selv i tøysete PPG-stil....
Tro meg, jeg var blodig fan av dette da jeg var mindre!

Jeg har et prosjekt pågående også, men vil ikke vise alt av det før det er ferdig. Men en liten sniktitt kan da ikke skade...

Baha, voilà! Jepp, får ikke se noe mer enn det. Men så langt er jeg veldig fornøyd. :) Husker jeg riktig inneholder tegningen rundt 20 karakterer... De fleste er mine, noen er mer ikke mine. Alt ettersom!

Annet enn det, har jeg vært både på hytte og hjemme. Tiden har jeg brukt til å tegne og drikke Amarula.
Og litt Asterix-lesing. Hjemturen bestod i å stå opp kl. 5 på morran, kaste seg på hurtigruta klokka 6, ikke få betale før 7, deretter sitte og vente. I endeløse timer... Med utallige bråkete småtroll om bord.... og så la vi til kai i Tromsø rundt midnatt! The End.

MEN - i løpet av den tiden fikk jeg i det minste litt fred til å tegne. Og jeg gikk amok på stilen (etter min egen mening, jeg er i sannhet klar til å skytes ved mine løgnaktige beskrivelser).

Her, dette bildet har vi sett før, med Drakir, Johan og Shin.
Men så fikk jeg det gøy!

Bildet er kanskje ikke helmaks, men stilen er klar! Og tydelig forskjellig fra bildet oppe.
Se hvor mye mer gretten Drakir ser ut! Og hvor mye bøffere Johan er,
og hvor feig og pinglete Shin virker! Success!

Yessda. Så det får være det frem til neste gang. Jeg blir glad for å høre kommentarer på hva andre synes.

God helg alle sammen!

Gammelt og nytt, komplett og uferdig

For ikke så lenge siden fikk jeg PCn min formatert. Og med backuptagningen medfølger selvfølgelig roting og gjensyn med mapper og filer. Jeg har et par småting som jeg har syslet med her og der, i fjor og litt i år. Tenkte jeg kunne vise frem litt av det jeg har.


Giraff

I novembertider har en venninne av meg bursdag. Jeg tenkte jeg skulle male, og spurte derfor hva slags ting hun liker. En fascinasjon for "skalledyr" (skull animals) og lange halser dukket frem. Nå, personlig liker jeg dem ikke for mye, på grunn av alt det ulogiske ved det, på den annen side ser de jo litt artige ut. Så jeg googlet giraffskaller for å se på det - jeg må si, giraffskaller er rare. Men i det minste fikk jeg komme i gang. Jeg vet ikke hvor stor interressen er for prosessbilder, men jeg kan vel inkludere noen for de som eventuelt skulle ønske det.

Julegaver

Til jul lagde jeg også litt småting. 

Denne lille pusekatten malte jeg til en på skolen.

Også malte jeg små esker til typen min, med to dyrefigurer oppi.

Nå har han dem på hylla på rommet sitt, til pynt. Han ble glad for dem.

Ellers hadde jeg, nå husker ikke jeg når, men min tante fylte femti år i fjor. Da reiste mamma og vi alle på besøk, og jeg satt ved stuebordet og tegnet. Tante var aldri nysgjerrig på hva vi tegnet. Men skal si hun ble glad for tegningen! Dessverre er jeg tryggest på å tegne meg selv, så gratulasjonskortet gratulerer og viser hvem det er fra, i stedet for å "ære" bursdagsbarnet og tegne dem. No sir, denslags er ikke jeg det minste trygg på! Men hei, det er alltid gøy å lage spiffe skrifttyper med knalle farger.

Også har vi jo bursdagstegningen til pappa, da. (fotoet er ikke av knall kvalitet, så jeg har derfor skrevet inn teksten på nytt i photoshop) Tusj er virkelig artig å tegne med. Men jeg har leie tendenser til å ikke bli ferdig med tingene jeg begynner på....

For eksempel, som den profesjonelle prioritør jeg er, vet jeg ikke om jeg skal skrive naturfagrapporter eller tegne ferdig disse ufullførte bildene.... Disse tegningene er nye, og er av den grunn ikke ferdige... samtidig som at jeg så vidt har begynt å plukke opp tegnebrettet mitt igjen. Veldig så vidt, i går tegnet jeg denne lille saken... Bare som en øvelse. (Han heter Drakir)

En av mine favorittkarakterer, Raymond,
foran en tilfeldig bakgrunn.

Raymond igjen, våt i håret og i vannet. Lenger
har jeg ikke kommet, for jeg ble spontandistrahert
til å tegne Drakir i photoshop.

Johan Alento.... Jeg vet ikke hva som er feil med
ham her, men jeg håper jeg får ordnet det når jeg
kommer i gang med fargeleggingen.

Disse er de nyeste uferdige tegningene. Jeg burde kanskje skamme meg... men hei, jeg har også... relativt gode nyheter. På skolen arbeider jeg med å skrive en novelle eller et manus til en (forhåpentligvis) kort historie med Johan, Drakir og Shin. Jeg håper den blir bra.... Selv om jeg vil ikke holde mine forhåpninger for høyt oppe i skyene.

Fra venstre: Drakir Marlohov, Johan Alento og Shin... ettellerannet.