"Godt betalt" meg i...

Huff, dette innlegget ble tekstete! Hvis du vil hoppe over det, kan du scrolle ned og kikke på litt tegninger i stedet. Det er bare noe jammer om å tore å gjøre det man vil.

Av og til vandrer tankene mine innom de som tenker at jobb og voksenliv skal være kjedelig. De som kun tenker at de skal ha en godt betalt jobb for å kunne gjøre det de vil. For meg er dette helt avsindig skrullete!
     Hvilken glede ligger i det? Å jobbe 8 timer (+/-) i døgnet med noe du forakter, for å tjene opp til å kunne gjøre noe du liker? Hvis vi går ut fra at det soves 8 timer - blir det til sammen 16 timer oppbrukt i døgnet - legg til 2 timer i venting, matlaging, stelling og annet småpusk, og du sitter igjen med skarve 6 fritimer. Kanskje bare 5 - fordi en time til går bort på å slenge seg på sofaen, utslitt av nok en bedrøvelig arbeidsdag.
     5 timer kan være mye eller lite - det kommer an på hvor effektiv du er, hvordan tiden flyter når du koser deg (hvis du koser deg) og hva du har lyst til å oppnå. Sosialt eller hobby? Turgåing? Ut på pub, filmkvelder...
Det er ikke på langt nær nok tid! Jeg har vansker for å forestille meg et slikt liv.

Jeg tror det er farlig å bare tenke penger. Hva skal vi med penger? Greit, jeg har ikke opplevd økonomiske vanskeligheter og vet ikke hvordan det kanskje er - men det burde ikke være topp-prioriteten å ha en jobb som er godt betalt, i hvert fall hvis det er en jobb du ikke liker.
    Mange ganger har jeg hørt om individer som klager over studiene sine, at de ikke er interesserte og at de hater verden på grunn av det de gjennomgår. Det fyrer spørsmål hos meg. Hva vil du heller gjøre? Og hvorfor i all verden holder du ikke på med det?
Fordi det ikke er en godt betalt jobb.
     Godt betalt jobb!? Hva er vitsen med å tjene godt hvis du ikke gjør noe du liker?!
For meg er dette et argument like valid som å høre politikere jamre over hva skattepengene "våre" går til. (I tilfelle du skulle være misfornøyd med hva de går til, er det for min del helt greit. Det jeg uttrykker er at det for mitt vedkommende (ei skattefri studentrotte) er totalt irrelevant å jamre over "våre" skattepenger når vi ellers har det så greit her i Norge)
     Det bringer tankene mine innom at det fremdeles finnes folk som tror de blir lykkelige av penger. Eller verre; kredittkort og penger de ikke har! Alle lærer vi til forskjellig tid, det skal være sikkert. Men hva er det de sier?
Erfaringen er en dyr skole, men tåper vil ikke lære i noen annen. Benjamin Franklin

Dette sitatet har jeg hørt i en mer lettfattelig variant:
"Idioter lærer av sine feil, kloke mennesker lærer av andres."
Kanskje er mange for opptatt av seg selv til å se alt feil som andre begår...

Selv skal jeg bli animatør og serietegner. Yrker som sies å ikke tjene noe bra. Hva bryr det meg? Jeg får dyrke mine styrker og gleder, og utfolde meg kreativt. Og mine ambisiøse planer har oddsene på mørkesida av månen, men i en verden som denne er det bare alt for gøy å drømme - og skulle mulighetene mot alle odds by seg, har jeg jo planene klare!

Viktige spørsmål jeg anbefaler å stille deg selv:
Hva vil du med livet ditt?
Hvor vil du i verden?
Hva vil du oppnå?
Hvorfor?
Og viktigst:
Er du på vei til å oppnå det?

Hvis svarene på noen av disse innebærer penger, skal jeg ikke skjelle ut noen. Men personlig ser jeg liten verdi i dem. Behovet for penger til å klare seg i hverdagen er naturligvis en annen sak...



Men æsj! Nok om det. Det er lille julaften, folkens! Jeg sitter trygt hjemme hos min mor, og det blir omtrent oss to til jul! Jeg tilbragte ei uke hos min far og traff på gamle kjente fra videregående.

Erlend fra VGS satt og tegna meg. Jeg tegna ham tilbake.

Tittel på nordnorsk? Ja, hvorfor ikke!





Tuslet så på hurtigruten I Tromsø, mot Honningsvåg. Det er verdens kjedeligste tur, men jeg hadde kjøpt meg Rutetid #6 for i år, med NTFs BOBLA på kjøpet! Jeg stokoste meg med å lese seriene der om igjen. Tittet på forsiden, og tenkte hvordan det ville sett ut hvis jeg skulle laget en forside for noe eget. Sannsynligvis ikke et blad, kanskje en gang ei bok. En gang.


















Det er spesielt en serie i Bobla #145 jeg liker godt: Edward Rubikons Mysterier. Sett bort fra at karakterene er, hva da, barneskoleelever eller noe, liker jeg Edward-karakteren skikkelig mye! Så på hurtigruten satt jeg med tegneblokka og skisset litt av det jeg prinsipielt aldri ellers tegner: Fan-art. Bare skisser, naturligvis.


 Etter hvert vendte tegningen seg mot monstre av en eller annen grunn... Ha en kjempeflott julefeiring!


Kommentarer

Populære innlegg