mandag 12. mai 2014

Analog Cutout - Kino infovideo

På etterskudd, men her er også den; infofilmen jeg lagde for Voldas lokale kino. Alle fikk denne oppgaven og lagde hvert sitt produkt. Ingen var motiverte, og selv (som noen kanskje husket), kysset jeg bunnen av den motivasjonelle bøtta. Jeg ble sittende og animere hele natta - og endte med over ett minutt film. Dette måtte naturligvis klippes ned, som synes et par steder. Men ved siden av å være min første (og eneste) cutout-animasjon gjort på et støvete glassbord, er jeg rimelig fornøyd. Grunnen til at jeg nølte med å laste opp dette, var at jeg planla å ta opp snikksnakket på nytt - men det kom aldri til det, så jeg lot det stå til.





Forrige mandag rullet vi opp alle tegningene fra "tegnekurset" vi har hatt hver mandag og torsdag siden februar - frem til påske. Vi kalte det bare "kroki", fordi "tegnekurs" er et langt ord, og vi gjorde kroki (raske skisser av modellen) som oppvarming til det store bildet, som enten var Portrett eller Akt (naken modell).


Jeg følte ofte på krokien at det gikk rimelig bra, men når vi kikket på disse forrige mandag, var det så å si ingen jeg var både fornøyd med ansikt og hender. Dere ser jeg har kuttet ut deler for å fremme de tingene jeg er mest fornøyd med. Utenom den stående posituren helt til venstre; den står der til sammenlikning av den nesten like posituren ved siden av.

Også vet jeg ikke om jeg har vist frem allerede, men vi fikk et par runder med lekser. Det gikk ut på å tegne X antall studier av en spesifikk del av kroppen.


Det vanskeligste var som oftest å finne noen andre enn seg selv som modell - men til hender og de øvre føttene var noen av oss i klassen sammen om å være modell for hverandre.


Elleeeers....
I løpet av ukene med AfterEffects-prosjektet, tok jeg et aldri så lite avbrekk og tegnet bakgrunn til datamaskinen jeg bruker mest på skolens datarom.



mandag 5. mai 2014

Paa Villsko

 Blod, svette og sittesmak i stumpen - Vårt AfterEffects-prosjekt er endelig ferdig!




Jeg har mistet telling på ukene; planen sier vi jobbet åtte uker, men jeg erindrer en eller annen forskyving på planen, så kanskje vi har jobbet sju. Med nærmere etterforskning kunne jeg sikkert gitt et sikkert tall. Men skal jeg være ærlig, kunne det ikke brydd meg mindre - Prosjektet er ferdig! Hipp hurra!

Om arbeidet kan der sies mangt; som tre grupper, tror jeg alle i klassen har hatt en elegant læringskurve. Jeg har følt meg heldig, og er forøvrig takknemlig for det samarbeidet vi har hatt i gruppa mi. De to andre gruppene hadde sine vanskeligheter, både med kommunikasjon og samarbeid. Riktignok er jeg en velutviklet kontroll- og arbeidsnarkoman (i mild betydning) med flerårig digital erfaring innen tegning, og har måttet stå for å gjøre bestemmelser, organisere, dirigere og motivere (piske) mine medstudenter. Og se, her er vi! Fiks ferdige!

Selv om dette sluttproduktet i mine øyne ennå ikke er perfekt, er jeg mer enn fornøyd med alt arbeidet vi har lagt inn i dette prosjektet - og jeg kan med god samvittighet legge det i skuffen med fullførte prosjekter.

Mine største oppgaver har vært klipping, lyd og bakgrunner. Jeg har ikke talt hvor mange av bakgrunnene som kom med i filmen, men i mappa vår ligger det 45 ulike photoshop-filer med diverse bakgrunner. Her er noen av dem:





Og med det av veien, er det bare noen få uker igjen, og så er det eksamen! Hm. Det sa jeg kanskje i forrige uke. Nå MÅ jeg snart få planlagt sommern!

Med så mye å gjøre på siste innspurt, har det ikke blitt mye til overs for annen tegning. Men jeg har noe:




mandag 28. april 2014

Snart der!

Det er siste uke med AfterEffects-prosjektet vårt! Vi er godt på vei, skulle jeg tro, men jeg preges av tvil om vi blir ferdige. I det minste har jeg fått beveget meg litt videre fra bakgrunnsarbeid til å faktisk animere. Tjohei!








Etter dette er det fire uker med eksamenslesing og litt forelesninger, og så er skoleåret omme. Du store! Jeg må få planlagt ferien.

I løpet av helga i Ålesund græbba jeg tegneboka til Elisabeth og tegna (relativt etter minne) våre to gudinner av Mopia. Gudinnene nærmer seg et gangbartdesign, men mangler ennå noe endelig.


Ellers driver jeg litt syssel med tegneserier og slikt, men det vil jeg vente med å vise noe av til det er helt ferdig.

mandag 21. april 2014

Flott påske

Da var ferien så godt som over... Jeg kunne godt ha tenkt meg ei uke til med ferie. Tegnemessig har jeg virkelig fått hvilt, i hvert fall med 100% personlige greier. Så her er forgremmelig lite materiale - men, men.

 Johan, Shin, Drakir, Kyrre Bä og en sammenlikning av den gamle og nye Carlos. Fikk litt rush på å tegne litt søte figurer! Så i et glimt av lengsel etter klassen min ble alle sammen gjort om til søte små.
 Jeg reiste allerede på lørdag med fly fra Bodø, og tok en overnatting i Ålesund, hvor jeg og min skjønne Elisabeth nyttet søndagens solskinn til å sitte ute og diskutere havfolk. Det slo meg etter noe tenking at noe som helst vertikalt under vann, så fremt det ikke er ei sjøpølse, er aldeles tåpelig. Jeg endte med å miste det lille jeg eier av respekt for tradisjonelle havfruer, og vurderer intenst (men sakte) hvordan et eventuelt havfolk skulle fungert.


 Over lang tid har mitt personlige hovedfokus ligget på Johan - men i løpet av fly og ventetid tok jeg et lite tak for å finne frem til noe slekt. Her sitter Johan sammen med sin yngre fetter Pål. Videre er bare noen prøveskisser av dem, pluss et utkast til Johans onkel.



 Jeg beklager at det lille glippet før påske kom uten forvarsel. Men jeg regner med jeg skal klare å komme med regelmessige oppdateringer fremover :) Håper alle har hatt en super påske!


mandag 7. april 2014

Kyrre Bä




Sniktitt på den første ensideren av Kyrre som aldri ble gjort ferdig.
Siden ligger fremdeles uferdig i en eller annen mappe.



Lørdag tenkte jeg å kanskje tegne en veldig enkel tosider av en gammel idé, så jeg tegnet et kladdemanus og børstet støv av karakteren Kyrre Bä. Det gjenstår ennå å se om det blir noe til den tosideren, og om det i det hele tatt blir to sider. Kyrre har eksistert siden workshopen med Tore Strand Olsen på Høgtun i 2011. Til min store overraskelse (og undrende begeistring) var Kyrres første design ikke helt... der.



Kyrre sammen med utvikling av Teodor og en redo av storyboardet til ei scene av cutoutprosjektet vårt.

Det irriterer meg litt at jeg i det ene øyeblikket styrer med én ting, og uka etter gjør jeg noe helt annet. Ikke blir noe som helst ferdig heller. MEN: På den lyse siden, har jeg funnet ut av problemet med at perfekt hvite bildefiler ble gjort grå og stygge når de ble opplastet på bloggen. Mørkesiden av dét var å måtte registrere en Google+konto. Skittent spill, google. Lite sporty. Kjenner jeg har et voksende raseri mot inndragende sosiale medier. Det er denne bloggen og et fåtall andre arenaer som skal være mitt vindu til resten av verden - her har jeg full kontroll. Medier som facebook og Google+ gir meg helt hetta av at du ikke ser ut til å ha kontroll på noen ting, omtrent. Tusener av individer som ser og kontakter deg. De kjører veldig på slik "hei, se på meg!"-innstilling - det gjør meg kvalm.

Jeg har ordnet ei facebookside for bloggen slik at flere kan finne den, uten at jeg trenger å trekkes inn i allverdens tull - å skulle luke ut det som er interessant blant den jungelen av oppdateringer som eventuelle "venner" leverer er en tidkrevende oppgave jeg ikke engang vil lukte på.


mandag 31. mars 2014

"Åh, du tegner sånn "Manga"?"






Sola tittet fram i hele to dager her i Volda! Da gikk tiden til å tegne kroki av slappe medstudenter i sola og akvarellmaling ved brygga. ...Selv om vi har et stort prosjekt vi henger så sjukt etter med, herregud, vi er fortapt... Akk o ve, vi Norges beboere.






Og her er noen bakgrunner jeg har laget til prosjektet vårt på skolen! Jeg er ikke 100% fornøyd med den mørkere delen, for dokka vi bruker på settet har hår som er så mørkt at det går i ett med bakgrunnen. Så å lage en bakgrunn som fremmer karakterene samtidig som den skal være mørk er en stor utfordring. Jeg prøver å la meg inspirere av bakgrunner brukt i gamle Cartoon Network-serier som PowerPuff Girls og Dexter's Lab, hvor bakgrunnene ofte er svært enkle former og flater, og også enkle i fargene. Det må jeg jobbe med å karikere ytterligere i den mørke bakgrunnen, men den lyse ble jeg ganske fornøyd med.


Her om dagen ble jeg særs pratsom. Jeg ergret meg slik over hvor mange som har misforstått begrepet "Manga" og ordets misbruk som uttrykk for en spesiell tegnestil. Ideelt ville jeg hatt alle til å si "Japanske tegneserier" (Ettersom "Manga" bare betyr tegneserie, på japansk), men siden jeg selv er lat, kan jeg ikke klandre noen for å omtale den geografiske genren som "Manga" når jeg uten respekt overhodet uttaler det på barnslige måter som "Mangu" og "Animu". Skam på meg.
Poenget; etter min mening kan "Manga" benyttes som uttrykk for genren "Japanske tegneserier". Å derimot bruke "Manga" for å peke mot en spesiell tegnestil, er absolutt ikke riktig. Grunnlaget for dette er hvor forskjellige japanske tegneserier kan være. Både stilmessig og i innhold.
Hva jeg vil etablere med dette er egentlig en melding til alle tegneserieambisiøse japan-utlendinger der ute: 

Dere kan aldri i verden bli MANGA-tegnere! 
Men dere kan likevel bli knakende gode tegneserietegnere med en stil sterkt påvirket av japanske tegneserier. 

Nåh, det var den siden av problemstillingen. Men for alle utenforstående, har de Manga-interesserte etablert en misforståelse blant de uvitende. Siden de spesielt interesserte feilbruker uttrykket "Manga" som stilbegrep, gjør de utenforstående også det. Jeg fant et bilde som får frem poenget mitt ganske bra;
"Anime and Manga are not styles" av maximovlorenzo på deviantart.com
Og for all del, det er lov å være uenig. Men dette er hva jeg holder med.
Grunnen til at jeg tar det opp er delvis på grunn av en fascinasjon for de stereotypiske stiliseringstrekkene funnet i Japanske tegneserier, og delvis fordi folk både med og uten peiling både spør og hevder at jeg tegner "Manga"! Jeg liker ikke å innrømme en fascinasjon og/eller mindre innflytelse, men heller det enn å misbruke begrepet.
Et annet problem er ti-fjorten-tjueåringene som tegner "manga" fordi det ser "enkelt ut å tegne" uten at de trenger "tenke så mye på form". For det første er det latskap, og for det andre stemmer det ikke. Når jeg tenker på den stereotypiske japanske tegneserien, er det kun to generelle ting jeg skiller fra absolutt realisme: Hodet/Ansiktet, og at alle stort sett er anorektikere. (En særs stereotypisk framstilling fra min side, beklager både på forhånd og etterkant) - Ellers er proporsjoner, generell anatomi og alt annet svært realistisk. Bakgrunner er realistiske, og klesplagg er svært detaljerte. Av en eller annen grunn lar alle seg lure av ansiktet, og tror at stilen er "enkel". Jeg står igjen med stor forvirring. Er det ingen som bruker øya?

Med det hiver tonnevis av småtasser i gang med å tegne "manga-stil", og hermer etter ulike varianter av øyne, neser osv osv - uten at det har streifet dem at disse stiliseringene er basert på realisme, og at disse stilistiske framstillingene følger en logikk. Resultatet er en foss av veldig skumle todimensjonale tegninger. Jeg har lyst til å finne eksempler, men samtidig vil jeg ikke akkurat henge ut enkeltpersoners arbeid. Såååå jeg lagde et eksempel! Jeg er ikke akkurat mester i å etterligne noen stil, så ta min variant med en klype salt. Uansett tror jeg den får frem poenget...
Øynene mine! De brenner!

Puh, nok med det. Jeg vet ikke om denne ytringen bidrar til større forståelse til noe som helst, om meg eller stilgenrer. Kan hende at jeg eier en angst for å antas som blodfan av japanske tegneserier, siden jeg ikke leser eller ser på dem... Men nok om det. Ellers for tiden har jeg drevet litt med utprøving og eksperimentering med stiler. Det er noe jeg må bli flinkere til å gjøre frekvent, for å kunne utvide repertoaret mitt, og mestre vellykket stilisering. Jeg merket at ved å vandre til en ekstrem kant av en stil, fikk jeg en langt større trøkk når jeg så vendte i andre retningen. Eksempel finnes i bildet her til venstre, hvor det er en suppe av diverse forsøk på framstilling av stil, både vellykket og ikke. Jeg hadde tegna den androgyne greia med hatt for å demonstrere ett eller annet, og for å kompensere måtte jeg tegne mannen under. Slik ble siden til en slags ping-pong av stilutprøving.

Den vesle vennetrioen jeg er del av fant ut at vi skulle portrettere hverandre som høns...

Utprøving av mer variable kvinneskikkelser... pluss en fyr.